Зимний вечер

Хельга Дочь Лесника
                Viggo Stuckenberg. 1901.

                Vinteraften

 

Bag Horisontens bj;rgblaa Skyer
gaar Vintersolen stille ned
og slukker i en Skyskakt ud sin Fakkel,
og Himlen gl;der som et fjernt
med Stjernetinder tjeldet Tabernakel.

Foran mig synker Landet bort
i Aftnens Dis, der klam og graa
sig lejrer lavt hen over Hegn og Gr;fter;
langt ude i det stille Land
sin Silhuet en Landsbykirke l;fter.

Og Himlens R;de falmer fjernt,
og blege Stjerner gnistrer frem,
og alle Agres Farver sortner stille;
det sidste Sk;r af Dagen d;r,
og ensomt rinder Nattens tavse Kilde.



********************************************




У горизонта облака,
как гор гряда или река,
где  солнце, уходя, свой  гасит факел;
темнеет, но  ни  огонька
в оконцах хижин  не блеснет  во мраке.

Утопит в липкой серой мгле
туманный вечер  на земле
канавы вдоль заборов да избушки,
оставив в сумраке белеть
лишь силуэт приземистой  церквушки.

И алый отблеск дня стерев,
дождался вечер, замерев:
на небо с бледным блеском  звезды вышли,
и в тихой темени полей
печальный  ручеек бежит чуть слышно.